linnogana

.... hvem er den mest surrete jenta i landet her?

Jeg er så surrete, rotete, håpløs, fjern.. U name it! Skjer for ofte at jeg roter bort tingene mine. Faktisk klarer jeg å rote bort det meste jeg eier og har. På en 13-mils strekning klarte jeg å miste pengboken min to ganger. Jeg skulle nemlig være lur å ta bussen hjem til Lakselv for å slippe å kjøre så mye selv, dette skulle fort vise seg å være noe av det dummeste jeg har gjort på lenge. Allerede ved første bussbytte klarte jeg å glemme pengboken min i den andre bussen. Heldigvis kom jeg på det da jeg skulle vise billetten min til bussjåføren. Like heldig var jeg ikke da jeg ankom Lakselv. Var vel for ivrig med å komme meg hjem for å slenge meg under pleddet på sofaen.

Jeg hadde heller ikke merket at jeg hadde glemt dem på bussen før jeg fikk et hyggelig brev på face om at en person hadde funnet pengboken min. Selvfølgelig er jeg kjempe glad for at noen hadde funnet den og tatt vare på den, men jeg ble veldig trist da personen hadde glemt å levere den til bussjåføren og heller må sende den med posten. Så nå får jeg leve et liv uten identitet! Bankkortene mine ligger der, førerkortet, studentbeviset, treningskortet, solkortet osv. Ikke får jeg hentet ut midlertidigførerkort heller, så nå blir jeg å føle meg som en 16-åring igjen. Jaja, får vel bare "nyte" livet som barn så lenge jeg kan :)

over og ut! xoxo IQtrollet.

Har ikke blogget på evigheter. Vet faktisk ikke hva jeg skal blogge om. Skjer ingenting spennende i hverdagen min, for det meste går til soving, trening og skole. Ergo, lite spennende.

Serien for fotball er forresten i full gang. Jeg har enda ikke fått spilt noen kamper pga. den s****** muskulaturen min! Har slitt med strekk i en evighet, og har nå, mest sannsynlig, fått fibromyalgi. Dette er gjerne en diagnose de setter på personer som har mye smerter i muskulaturen, med smertefulle triggerpunkter. Så nå skal jeg være nålepute en god stund før treningen kan starte opp for fullt igjen!

Eksamen begynner også å puste meg i nakken! Kun tre uker igjen og jeg føler at jeg ikke kan noe som helst!!! Stresset? JA! Det får bare briste eller bære. Blir lykkelig bare jeg består, bare så det er sagt.

Ellers har jeg hatt russ i hus i 17 dager nå! Fikk ikke tatt hevn etter hennes hensynsløse stunt da jeg var russ, men jeg koste meg BRA da et titallsunger angrep henne på 17.mai.

.

Møtte også russen på nach en tidlig helg i mai. Beklager for et stygt bilde, og et håpløst forsøk på skjeling.

Jeg og denne karen spiste vår første soft-is! Desverre var det for kaldt til å spise den ute..

Pil-TIL i et "fantastisk vær".

Vært på rånetur med daddy cool!
Skal sies at jeg var kjapp å hoppe ut av monsteret da han fløytet på russeparaden som kom kjørende forbi.

Selvfølgelig var jeg ute på 16.mai og tok min første tur med festbussen!
Capsen er ukjent og forsvant desverre bare minutter etter at bildet ble tatt...

Vært nålepute.



OG selvfølgelig har jeg feiret 17.mai!

PS: Minner om "må gjøre videoen! Du kan fremdeles komme med forslag til hva du vil at vi skal gjøre."

Hei Hei. Siden blogglysten vår er lik NULL så kjører vi i gang med et nytt og spennende prosjekt! Vi har tidligere hatt spørsmålsrunder, noe som har endt opp i håpløse filmer med mye latter, skal vi nå la dere få bestemme hva vi skal gjøre. Altså, dere kan skrive i kommentarfeltet hva dere vil at vi skal gjøre, og vi må gjøre det. Drøøøøøye ting blir selvfølgelig ikke gjort! Så nå er det opp til dere - Hva vil  DU at vi skal gjøre?

Halla bloggen!
Nu e æ vel hjemme i Ana's lille hule etter en koselig weekend i oslo. Har storkosa meg kjempe masse og møtt flere flotte folk :) Dem e ikke så ille de søringan altså! Besøk har æ også fått. Frøken no name i veggen e kommet for å holde meg våken i natt, ingenting e vel bedre enn det. Trur ikke det blir en vanskelig oppgave, for den her frøkna finnes ikke trøtt. Så sammen me den flotte hosten, de stygge bihulan og halsen som e tørr som sandpapir skal vi nok få en trivelig natt! Den siste timen har æ brukt til å google alt som kan feile meg. Og det va ikke lite du. Alt ifra klamydia til hiv! Bihulebetennelse, bronkitt, astma og kikhoste. You name it! Nevnte æ kyssesyka?

To og en halv søring + meei

Adjø!

Tenkte det va på tide med et innlegg, sikkert en måned siden sist! På den lange tida trur æ ikke det har skjedd nåt spennende, hvertfall ikke i mitt liv. Bortsett fra at den etterlengta russetida endelig e i gang!!! Må si æ stortrives som russ, skjønner ikke at æ vurderte å ikke være det. Har møtt og blitt kjent med så mange flotte folk :) Det beste e at det enda e 9 daga igjen! Nu skal denne russen ta kveld, så ho e klar for morgendagen. Da skal nemlig æ og samboern ha kvalitetstid og dra på spa :DDD wiii! På onsdag skal æ og klassen min til verdens navle på klassetur, fantastiske Lakselv <3 Og som om ikke det va nok. På fredag reiser æ til Oslo!! Har det så bra for tida at æ ikke kan anna enn å smile :D god natt!

Jeg er ikke den som er mest stille av meg når jeg er alene hjemme. Det første jeg gjør er å bråke på badet før jeg går i gang med å tømme søppelbøtta, slåss med en kasserolle på kjøkkenet(som riktignok er helt inntil rommet til Ana) og selvfølgelig ta meg en høylytt trall mens jeg lager mat. Deretter, da jeg hadde satt meg godt tilbake i lenestolen, sendte jeg melding til Ana om at jeg var kommet hjem. Svaret jeg fikk da antydet noe helt annet enn det jeg hadde konkludert med tidligere, jeg var altså ikke alene hjemme! Ana hadde tatt tidlig(?) kveld fordi hun skal på praksis i morgen tidlig. Så der ble hun altså vekket midt i skjønnhetssøvnen sin.

Presterte også å komme frem til at Ana kanskje var på konsert med Kaizers siden hun ikke var hjemme, etter tips fra han vi leier hos. Desverre var det ingen Kaizers konsert hun fikk, men heller en grusom konsert med meg som hovedsanger.

Kan med hånda på hjertet si at jeg gruer meg til i morgen tidlig. Føler at det ikke blir noe kjæremor da.. Blir vel å våkne til et brak, et dunk eller en høylytt trall.

Hva jeg gjorde igjen? Jo, satt meg fast med bilen min. Denne gangen var det hele mindre dramatisk, og etter litt graving i snøen fikk jeg og Ana bilen løs. Heldigvis var det ikke hele bilen som satt fast, men kun venstre siden. 

Det hele begynte med at jeg skulle inn på skolen for å hente skoene mine som jeg utrolig nok klarte å glemme på skolen. På tur fra skolen skulle vi bare ta en snarvei, noe som skulle vise seg å bli en god omvei. Midtveis i bakken oppdaget vi at vi ikke ville komme oss forbi den andre bilen som stod i bakken pga. mye snø på venstre side. Vi førsøkte å rygge opp bakken x-antall ganger, uten hell. Bakken var nemlig full av is, og ettersom jeg har forhjulstrekk(?) var vi sjanseløse da forhjulene begynte å spinne. Så vi hadde bare en mulighet, og det var å slåss oss gjennom snøen. Tror vi ble stående fast to ganger, og på slutten måtte jeg ty til isskraperen for å klare å grave løs bilen. Forhåpentligvis var det ikke så mange som fikk med seg denne hendelsen!

Jeg lærer altså aldri. Men nå vet jeg at det å kjøre en plass hvor det er trangt og en bakke full av is ikke er noen god idè, på lik linje med det å prøve å komme seg over en høy iskant. Ana fikk forbud mot å ta bilder, så "desverre" har jeg ingenting å dele med dere.

Vi er blitt så ufattelig dårlig på å blogge. Kanskje fordi andre ting blir prioritert og vi ikke gjør så mye syke og gale ting mer. Skjer ikke stort i suiten heller. Dagene går til skole, slusking, trening, sosialisering og soving.

På mandag var vi forresten på kino, Titanic. Fikk lurt Ana med meg som faktisk ALDRI har sett titanic før. Tenk dere det! Trodde det var obligatorisk å se denne filmen? At faktisk alle hadde sett den. Jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker filmen. Desidert en av mine favorittfilmer. Og selv om jeg har sett den utallige ganger er jeg like nervøs for at Rose skal hoppe utfor båten og at Jack skal drukne når har er fastlåst, selv om jeg godt vet at det ikke skjer. Altså, båten synker på samme måte vær eneste gang, og det at Jack dør er alltid like trist. Når skal man liksom lære seg å ikke skrike når han dør, eller når Rose poengterer at "det var der de møttes første gang", mens de venter på å synke i havet. Regner med at det ikke er bare jeg som har det slik, men at de fleste føler det på samme måte.

I går hadde vi husmordag i suiten. Dere skjønner, når solen skinner kommer alt støvet frem og da er det bare å gå til krig mot hybelkaninene. Ana med støvsugeren og jeg med vaskekosten. Selvfølgelig hadde de null sjans mot oss! Desverre kommer de nok like fort til bake. Skjønner ikke hvorfor de må formere seg så fort? Vi har da viktigere ting å gjøre enn å krige mot de støvete krypene.

Helsikkes hybelkanin.

Etter hvertfall en mnd og to daga me snørr, hoste og alt en forkjølelse innebærer e æ så driiiitlei av å hangle, at æ snart blir GAL.Det hele har toppa seg me at bihulan mine e så tett at det kjennes ut som hjernen e på tur ut av øran. Bare det å bøye seg ned får meg til å ta til tåran. Som om ikke det va nok har hosten utvikla seg til tidenes kolshoste. Du vet det e ille når venninnan dine spør om du holder på å dø bare du flirer litt liksom.. Kan æ ikke bare få den s****s influensaen å bli ferdig me det? Så i morn blir det hjemmedag på meg, nu skal den jævelskapen her bort! Ingefær og sofaen skal bli min beste venn, etter Linn såklart <3 E godt å ha ho her i disse tunge stunder. Æ e bare veldig klar for russetid, sommer og skolefri! Men sommern ser det ut som æ må vente lenge på, her daler sneen ned som om det va julaften i morn, men uten å virke helt sprengt så trur æ at det nettopp fløy en mygg rundt her! Det e vel kanskje et sommertegn? Ja, vi sier det! For øyeblikket e æ forever alone i Suiten/sykehuset, derfor tok æ meg friheten til å se på Paradise Hotel for å få litt summerfeeling, og på Amazing Race va dem enda i Dubai. Virkelig en plass æ SKAL tilbake til, så mamma og pappa, og Linn for den saksskyld; æ har stor dag om 133 daga, 2 tima og 18 minutt! Håper ønsket mitt blir oppfylt, æ og samboern i Dubai hadde æ ikke takka nei til! Nu skal æ og myggen kose oss me bollan vi bakte i går mens vi mimrer tilbake til 2005, da æ nemlig va i Dubai!

Æ og lillebrorsan som ikke e så liten mer.. 

Hassan og hans kamel

Hotell Burj Al Arab, der vi bodde i bakgrunnen. Eller ikke.. Men seilhotellet der bak! 

Og til slutt to overlykkelige og solbrune sjeler! Det e nu godt man forandrer seg me tida og at togskinnan e et avslutta kapittel!

Livet i suiten er ingen dans på røde roser for tiden. Faktisk kunne vi bare byttet navn fra suiten til sykehuset. Ana har hanglet og hostet i sikker over en måned, og jeg bare får tidenes influensa vær 3.uke. Denne gangen har vi begge klart å bli syke samtidig. Jeg med en hoven, rød og hvit hals, feber og kvalme, og hun med hoste, tette bihuler og en hjerne som er på tur ut ørene. Hun er forsåvidt enda på skolen, mens jeg bare måtte kaste inn årene etter to drøye timer. I morgen, hvis ingen av oss blir bedre gjennom dagen, blir det nok hjemmekos på oss! Vi får bare knaske febernedsettende og smertestillende for å klare å pleie hverandre.

Kanskje vi burde satt ut en annonse hvor vi søker etter en person som kan pleie oss? Siden Niklas jobber blir det litt vanskelig å få han til å være husmor og mamma i ettermiddag. Så derfor, hvis du er flink til å lage mat, hente drikke, bytte kanal på tv'en, tømme spybøtta om det trenges, vaske klær, vaske hus og bytte på senga er det bare å hyle ut. Vi tar deg imot med åpne armer <3 Til gjengjeld kan du få smake på bollene vi har bakt, godt humør, koselige historier OG du styrer showet i suiten.

Makrell i tomat og cola <3 Små gleder i en trist hverdag er viktig.

Nå skal jeg bare vente på min syke samboer slik at vi kan være syk ilag. Er liksom mer koselig å være syk når du kan se at venninnen din også holder på å krepere like mye som deg.